Foreningen Tiltak | Foreldretur til London
1089
page-template-default,page,page-id-1089,ajax_fade,page_not_loaded,,qode-child-theme-ver-1.0.0,qode-theme-ver-5.9,wpb-js-composer js-comp-ver-4.3.4,vc_responsive

Foreldretur til London

«Hei, jeg ringer fra foreningen Tiltak for å fortelle at vi syns dere fortjener en tur til London» Jeg ble helt satt ut! Fortjente vi det? Jeg som syns det var helt nydelig bare det å kunne søke. Da kjente jeg på første gang på lenge at det for oss foreldre nå faktisk var en mulighet til å ha noen dager fri og den påminnelsen var jeg takknemlig for. Nå skulle vi faktisk gjøre det også! Bare være kjærester – i London!

Vi fikk reise når det passet best for oss og ettersom det var veldig mye på programmet før jul ble det januarsalg i London istedenfor juleshopping. Turen ble bestilt til januar og Geir valgte ut et flott hotell. Det var bare å begynne å glede seg.

Vi reiste fra ca. 13 minusgrader og full vinter på Gardermoen. I London var det 9 plussgrader torsdag kveld da vi kom, og da vi våknet der fredag morning – i den største sengen jeg noen gang har sett – så vi at det til og med var sol!

London er en fantastisk by med litt for mye man har lyst til å få med seg. For oss var det beste å ikke planlegge noe særlig bortsett fra Les Miserables fredag kveld. Flott show, men jeg var litt stresset over at butikkene fortsatt var åpne og jeg gikk glipp av shopping-tid..

Med sort belte i shopping,  salg  og tre gutter hjemme som virkelig fortjener det fylte vi raskt en ekstra koffert til hjemturen. Vi tok så mange pauser vi ville på skikkelige engelske puber innimellom all shoppingen. Vi spiste akkurat det vi ville når vi ville, som f.eks nachos til frokost og koreansk til middag. Vi stod opp når vi ville. Vi gjorde kort sagt akkurat som vi ville, ja bortsett fra at vi vel egentlig sovnet litt før vi ville, men så godt å få sove litt! Utrolig deilig å klare å legge bekymringer til side og ikke tenke på så mye annet enn «her og nå» og OSS.

Da vi til slutt kom oss hjem – snøkaos på Gardermoen – var vi utrolig slitne, men allikevel så fulle av energi og pågangsmot. Tre storfornøyde gutter hjalp gladelig til med å pakke ut så vi kunne lene oss tilbake og legge bena på bordet..

Tusen takk for turen, og mest av alt tusen takk for at dere tenker på oss foreldre som står i en tøff hverdag. Jeg ser på dette som en anerkjennelse til alle foreldre. Selv om det vi er og gjør er en selvfølge, er det godt med et klapp på skulderen innimellom. For oss var dette i tillegg et spark bak: Det er lov å tenke litt på seg selv, faktisk så gagner det hele familien….

 

Tusen hjertelig takk,

Per Anders og Anita

egentlig gjorde vi jo nesten ingenting verdt å fortelle om selv om det var akkurat det som var mye verdt for oss